Lydia strøk hånden mot Robins skinnuniform. Den var så deilig med så mykt pelsstoff, og også et fint skinnbelte som satt rundt hans midje, som holdt uniformen hans på plass. Han hadde sine våpen i dette beltet.
Robin dyttet hånden hennes vekk,
“Kan du slutte med det der?”
“Du har så deilige klær som jeg også ønsker meg.”
“Bare slutt å ta på meg, okei?”
“Når vi gifter oss…” hun ble føyd av med et rop fra ham,
“Vi skal ikke gifte oss.” han dempet stemmen igjen, “Du skal jo gifte deg med George.”
Lydia sendte ham et sørgmodig blikk,
“Jeg vil ikke gifte meg med George. Det er deg jeg vil ha.”
“Hysj.” han la hånden for munnen hennes, “Piratene kommer tilbake, og da må vi være stille.”
“Kommer de nå?”
“Sssjjj…”
De hørte fottrinn ute i korridoren, som stoppet utenfor deres dør. Personen utenfor, rev den opp, stilte seg i døråpningen med et glis,
“Vær hilset, ridder Robin.” sa han, før hans blikk landet på Lydia. “Hva gjør denne tøsa her?”
Robin slappet mer av da han så at det ikke var en av piratene, men bare en lærling, lavere i rang enn ham selv,
“Hva er det du vil, Henry?” spurte han skarpt, før han fjernet hånden fra Lydia.
Vesle Henry rettet seg opp og tørket gliset av seg,
“Kommandant George har sendt meg for å hente deg. Han trenger hjelp i tvisten mot fienden.”
Robin sukket, det var lenge siden hans gamle læremester hadde sendt bud på ham,
“Javel. Er der om et øyeblikk.”
“Og bring tøsa også. George trenger å snakke med henne å.” Henry lukket døren igjen, og Robin snudde seg mot Lydia,
“Forstår du hvor ille dette er?”
Hun ristet på hodet,
“Vi trenger ikke å møte opp foran George. Vi kan rømme nå, og i stedet ha det gøy sammen.”
Robin holdt en avvisende hånd opp foran henne,
“Jeg ville aldri latt en kvinne komme mellom meg og mitt oppdrag.”
Lydia sperret øynene opp og stirret forskrekket på ham,
“Så jeg er bare en kvinne for deg?”
“Du tilhører en annen, Lydia. Og jeg vil ikke flekke til ryktet ditt, heller ikke mitt.”
“Men det er deg jeg vil ha.”
“Glem det. Bare en dåre vanærer sin forlovede”
Lydia kikket bort fra ham,
“Jeg vet du er kjær i meg.”
Robin sukket,
“Hør her, lærling. Enten gjør du deg klar til kamp og blir med meg, ellers så…”
“Jeg skal gjøre meg klar, bare vent på meg da.”
Robin kikket på klokken,
“Du har fem minutter.”