“Aaaaa… jeg blir overfalt av snuskenusker som forsøker å spise meg…”
“Gi deg, Abraham.” lød det fra hans kone inne på kjøkkenet, ” Ta heller småbarna ut en tur i parken, slik at jeg får laget ferdig middagen i fred og ro uten alt dette levenet.”
“ja, ja, ja, kjære Sarah.” han reiste seg fra sofaen, tok småjentene i hver sin hånd, mens guttungen fulgte etter.
Vel ute i parken, satte han seg på en benk og begynte å scrolle på mobilen.
Robin, Kaisa og Violetta var på full vei mot klatrestativet.
“Jeg,” kom det fra Violetta, “er prinsesse Ahsoka. Og jeg forlanger at noen vifter meg med et palmeblad, for jeg dør i denne varmen.”
Robin gliste mot henne,
“Og jeg er prins Anakin. Den beste av dem alle.”
“Vift meg, slavegutt.” konstaterte Violetta, og rakte ut en hånd mot ham, bestående av perlearmbånd, “Hjelp meg opp i tårnet. Hjelp meg før lavaen kommer og tar oss alle.”
“Å nei, du.” geipte Robin mot henne, “Ikke når du kalle meg slave, så.”
Kaisa kikket ned på dem fra klatrestativet,
“Jeg er dronning Padme, deres mor.” kvitret hun, “Kom å få litt mat. Jeg har Mustafarkake.”
“Å nam, favoritten min.” kom det begeistret fra Robin som skyndte seg å klatre opp til henne, “Det skal bli godt mor.”
“Ja, det blir det, lille prins.”
“Hva med meg da?” sutret Violetta, “Lavaen kommer snart, og jeg trenger hjelp her nede.”
“Til fordervet med deg, Ahsoka.” geipte prinsen, “Du er bare en lat prinsesse som ikke orker å komme deg opp selv.”
“Kom å få kake.” kvitret Kaisa.
“Nei… nei… nå kommer jo lavaen… nå kommer den… nå kommer den… aaaaa…”
“Ahsoka?”
Violetta la seg ned i grusen.
“Ahsoka.” Robin klatret ned og kom bort til henne, “Der ser vi hvem som har tapt, eller hva?”
Violetta kikket sakte opp på ham,
“Jeg er ikke lenger Ahsoka nå.”
“Hva? Er du ikke?”
“Ahsoka døde. Nå er jeg meg selv igjen.”
“Vel, jeg er ikke lenger Anakin.” stemte Robin i, “Nå er jeg røde Ruben, og vi er ombord på Den sorte dame.”
“Vi seilte fra gardinene, og ankret opp… i… dalen.” sang Kaisa, “Jeg er tante Bassa.”
“Vi krasjer skuta rett inn i Villa villakula.” sa en storøyd og begeistret Robin.
“Huseieren kommer forskrekket ut, og undrer hva som pågår.” fortsatte Kaisa.
“På skipet finner hun sin far som er fanget der, og kommer for å redde ham. Men faren protesterer og sier; nei, jeg må tjene kapteinen.”
“Da trår Anakin, Ahsoka og Padme til. Og det blir et skikkelig rabalder. En kamp på liv og død. Helt til vi ligger flate og ikke orker mer.”
“Da kommer Skalken, og babler om en dør med en gåte som må løses.”
“Tingeling er en ape som sier voff, voff. Og: Måken flyr til mø mø-land i mumiedalen.”
Violetta ligger stille i grusen, og hører på de to søsknenes eventyrlige konversasjon. Etter hvert kaver hun seg opp, og vandrer bort til Abraham,
“Jeg vil hjem, far.” sier hun, “Nå.”
“Vi skal snart dra hjem, lille venn.” sier han og smiler, før han viser henne noe på mobilen, “Dere vil se stjernenyhetene i kveld, ikke sant?”
Violetta lyser opp,
“Ja, stjernenyhetene om prinsesse Ahsoka og prinsesselivet hennes. Masse prinsessesladder blant hoffdamene.”
Kaisa og Robin kommer også til.
“Jeg er mest spent på å se hva Hondo Ohnaka gjør.” kommer det fra guttungen, “Rykter sier han vil dukke opp i Mando-serien.”
Kaisa rister på hodet,
“Det er bare rykter. Det er ikke sikkert.”
“Vel, dere får glede dere til kvelden, da.” sier Abraham, og reiser seg fra benken, “Og gled dere masse til middagen. Mor har laget Yoda-stuing med karbonade. Og til dessert blir det blå melk med karbonittkrunsj.”
“Wow.” smiler Robin, “Anakin elsker karbonittkrunsj. Han bare digger det. Digger, digger det.”
“Kom, så går vi da.” sier Abraham, og tar fatt på hjemveien.
Småbarna følger etter, men Violetta snur seg tilbake for å se en spurv i klatrestativet,
“Følg med, kjære spurv.” sier hun og smiler til den, “I neste episode av trillingsnusk.” Dermed vender hun om, og småløper etter de andre.
