David var i full gang med å øse miksturen han hadde kokt opp, oppi en liten flaske, slik at han kunne ta den med til slangen Anakin.
Lille Hannah satt i stolen sin, og lekte seg med maten, mens hun lo hysterisk. Hun hadde mat over hele seg, og i tillegg, var det masse søl på gulvet rundt henne.
Akkurat da, banket det på ytterdøren, før den ble revet hardt opp.
Anna og Greta, noen av nabobarna, trådde andpustne inn.
“David.” sa de i kor, “Du må komme med en gang. Vi har sett noe fryktelig. I skogen.”
David skrudde på lokket på flasken og snudde seg,
“Jaha? Hva har dere sett?”
“En drage. Den angrep oss. Vi slapp så vidt unna med livet.”
David ristet på hodet og sukket,
“Det der finner dere bare på.” Han snudde seg mot Hannah som gjorde store øyne mot dem.
“Du må tro oss.” protesterte Anna, “Hvis du ikke gjør det, så bli i hvert fall med oss.”
“For å bevitne det selv.” la Greta til.
David løftet Hannah opp,
“Hvis det var så farlig der, hvorfor vil dere gå tilbake dit?”
“Fordi dragen utgjør en trussel, og vi må stoppe den før den kommer inn i landsbyen.”
“Vel, jeg kan bli med da. For å bevitne hvilken innbilning som skremte dere.”
“Men vi trenger våpen.” la jentene til, og sendte ham et sjokkert blikk da han strente forbi dem med Hannah i armene, “Skal du virkelig ta med ungen inn i dette?”
“Vi forlater ingen, og våpen trenger vi ikke.”
“Du tror ikke på oss, du.”
“Alt vi trenger, er oss selv, og denne eliksiren som jeg har laget for slangen Anakin.”
Vel inne i skogen, sto de omsider framfor det samme treet hvor jentene hadde sett dragen. Men nå var det ingen der, eller var det?
Det var helt stille, alt de kunne høre, var noen fugler som kvitret.
David satte Hannah ned på bakken,
“Ser dere? At det ikke er noen her? Hva var det jeg sa til dere?”
Anna ignorerte hans kommentar, og trådte fram til treets åpning,
“Kom fram og sloss, du drage.” ropte hun, “For nå er vi tilbake. Kom fram og sloss, hvis du ikke er en pyse.”
Da lød det en velkjent stemme fra oppe i treet,
“Hvem er det dere kaller for drage?”
David tittet opp, og et smil kom til syne i ansiktet hans,
“Men det er jo bare slangen Anakin.” utbrøt han, “Og dere trodde det var en drage?”
Kobraslangen kom nærmere dem mens den bevegde seg nedover stammen,
“Har du eliksiren nå, gutt?”
“Det har jeg.” nikket David, og tok den lille flasken opp ifra lommen.
Kobraslangen tok imot den, og forsvant inn i treets åpning.
“Det var en drage.” mumlet Anna surt og sparket hardt borti trestammen, “Jeg sverger.”
“Uansett hva slags fare dere innbilte dere, så er det ikke det som er virkeligheten.”
Greta dyttet opprørt til ham,
“Du er bare…”
Et kremt hørtes fra treets åpning, og barna kikket opp og fikk øye på en ung kjekk fyr, som sto der stolt i sin uniform. En hanske dekket hans venstre arm, og hans mørkebrune hår krøllet seg i nakken.
Anna måpte mot han,
“Er du…?”
“Det er godt å endelig være menneske igjen.” utbrøt fyren glad, “Nå som trolldommen er brutt, kan jeg fortsette med det jeg begynte på.” han vendte blikket mot David, “Alt takket være deg, gutt.”
“A-Anakin?” stammet fjortenåringen fram, “Du-du…”
“Er du klar til å bli min lærling?”
“D-det er jeg. S-sir.”
“Flott.” han slo hendene sammen i en triumf, “Og bare vit, at nå som du blir min elev, er det ingen vei tilbake.”
“J-jeg hadde regnet med det, l-lærer.”
“Bli med inn i treet, vi må gjøre klart til vår reise.”
“R-reise?” Han kikket bort på Greta og Anna. Ville de bli med? Eller kom han til å forlate dem og landsbyen? “Men…” skulle han forlate alt han hadde kjært?
“Vi har ingen tid å miste.” proklamerte læreren, “Vi må finne krabben Maul.”
David løftet opp lillesøsteren sin, og fulgte med ham inn i treet.
